Blogg

Sparerate

career-111932_1280

Når vi jobber så målrettet med sparing og reduksjon av gjeld som vi gjør her på Gjeldsbloggen, kan det være interessant å se på spareraten vi har hver måned. Spareraten viser til hvor mye av inntekten vår som går til langsiktig sparing.

For litt siden kom Finansministeren over et blogginnlegg som Mr. Money Mustache har skrevet om sparerate, og ble interessert i hvor stor effekt spareraten har på hvor mange år det er til man kan pensjoneres. For, målet med å redusere all gjelden er jo ikke bare å bli gjeldsfri, men å kunne disponere fritiden sin bedre. Pensjonere seg fra jobben hvis man vil, eller bare jobbe så mye eller lite man vil. Eller, bare gjøre noe annet som man heller har lyst til å gjøre. Så Finansministeren begynte å se på spareratene vi har her på Gjeldsbloggen.

Det finnes nok litt ulike måter å regne spareraten på.
For vår del regner vi inntekt som alt som kommer inn på konto den respektive måneden, dvs. lønn, feriepenger, bonus, tilbakebetalt skatt, barnebidrag osv.
Langsiktig sparing er alt som kan øke formuen vår, dvs. fond, banksparing (buffer inkluderes også), avdrag på gjeld, og pensjonssparing som jobben gjør for oss. Inntil nå har vi ikke regnet pensjonssparingen, men denne må selvsagt også med i spareraten.

Når inntekt og langsiktig sparing er avklart, gjøres regnestykket ganske enkelt:
langsiktig sparing / inntekt * 100.
Tallet man får er % sparerate av total inntekt pr. måned.

Finansministeren har regnet sparerate hver måned siden 2015. Det har vært veldig variabelt hva den har havnet på fra måned til måned, så for enkelthets skyld ble det regnet ut en årlig sparerate for 2015, 2016 og 2017. Det så slik ut:

årlig Finans sparerate

Som man ser av grafen har spareraten ligget i gjennomsnitt rundt 40% hele veien. Det betyr at litt under halvparten av alt Finansministeren har fått utbetalt har blitt brukt til å øke formuen. Det er ganske bra!

Dersom Finansministeren fortsetter med 40% sparerate fremover, vil det ta 21,6 år til hun kan pensjoneres *  i følge denne kalkulatoren. Blir spareraten redusert til 30%, er det 28 år til hun kan pensjoneres. Hos nordmenn ligger typisk spareraten på ca. 10%. Det vil si at man med en lønn på 30.000 kr. pr. måned legger av 3.000 til sparing/nedbetaling av gjeld. Med en sparerate på 10% tar det 51,4 år før man kan pensjoneres.

Spareraten har mye å si på hvor fort man øker formuen sin. Jo høyere sparerate, jo raskere økes formuen. Det er selvsagt litt begrenset hvor mye man kan påvirke spareraten. Det enkleste er å redusere utgiftene/forbruket man har hver måned, slik at en større prosent av inntekten kan settes til å øke formuen. Men forbruket kan bare reduseres en viss grad før det påvirker livskvaliteten. For å øke spareraten ytterligere, må man i tillegg øke inntekten. Enten ved å forhandle seg til en høyere lønn, eller ved å skaffe andre inntektskilder.

Med mye gjeld går mye av utgiftene våre ut på å betale tilbake penger vi har lånt av banken. For våres del vil det derfor lønne seg å fokusere på å gjøre ekstra innbetaling på lån, slik at renteutgiftene blir redusert, forbruket vårt blir redusert, og vi kan bruke enda mer penger på avdrag/øke formuen vår.

Vi følger med på spareraten fremover, og kanskje vi greier å øke den?

Mvh.

Finansministeren og Gjeldskongen

 

* Kalkulatoren det har blitt linket til definerer pensjon som det tidspunktet der man har oppnådd økonomisk frihet, dvs. når det man tjener på investeringer dekker opp forbruket man har. Kalkulatoren og utregningen forutsetter at man tjener 5% av investeringene man har gjort, lever etter 4% uttaksregelen, og at man ønsker at investeringene/formuen skal vare for alltid.

Reklamer
Blogg

Økonomistatus mai 2018

Vi har brukt pinsehelgen på å gå igjennom økonomien vår, sette opp et ca. budsjett for juni, og planlegge veien videre. Finansministeren har også lekt seg litt med regnskapsark og grafer som vi tenkte vi skulle vise frem her i bloggen. Ingenting er vel som noen fargerike grafer, fremfor tall listet opp under hverandre?

Vi laget egne grafer til Finansministeren og Gjeldskongen. Finansministeren har gjort månedlige registreringer på økonomien sin siden 2014, så disse grafene starter tidligere enn Gjeldskongen sine. Det er mulig grafene blir endret eller utviklet litt etterhvert, men foreløpig ender vi opp med  graf på følgende:

  1. Sparepenger
  2. Gjeld
  3. Bolig (foreløpig kun Finansministeren)
  4. Formue
  5. Fordeling av verdier
  6. Oversikt over investeringen i fond
  7. Sparerate

Det blir brått en del grafer, så vi får se om det er greit å holde på med dobbelt opp av dette, om vi kutter ut noen av dem underveis, eller oppdaterer noen av de sjeldnere for eksempel.

Gjeldskongen:

05.18 Gjeldskongen Sparepenger

05.18 Gjeldskongen Gjeld

05.18 Gjeldskongen Formue

Formue-grafen gir en oversikt over sparepenger og penger i bolig, minus all gjeld.

 

05.18 Gjeldskongen Verdifordeling

Det som inkluderes i oversikten over fordeling av verdier er sparepenger, beløp som er satt i fond, og eventuell verdi i bolig.

 

05.18 Gjeldskongen Fond

Anskaffelsesverdi er den summen vi har kjøpt fond for. Markedsverdi er den verdien fondet har per måned.

 

05.18 Gjeldskongen Sparerate

Det som inngår i spareraten er all langsiktig sparing. Med langsiktig sparing gjelder penger som blir satt til buffer, boligsparing og i fond, pluss avdrag på gjeld (minus renter).

For å regne ut spareraten legges all langsiktig sparing sammen, og deles på inntekt. Deretter ganges det beløpet med 100, for å få prosenttall. Dette gjøres for hver måned.

 

Finansministeren:

05.18 Finans Sparepenger

Ut ifra grafen på sparepengene, ser det ut til at Finansministeren bruker sparepengene sine når de når et visst beløp. En kjapp forklaring på det: Juni 2015 ble første bolig kjøpt, og alle boligsparepengene ble brukt som egenkapital i den forbindelsen. Sommeren 2017 ble topplånet på boligen nedbetalt i en smekk, og nok en gang ble boligsparepengene brukt på dette. Ved bytte av bolig igjen nå blir i utgangspunktet ikke boligsparepengene brukt på boliglånet, men det er mulig deler av det blir brukt til innkjøp av hvitevarer og litt oppussing.

 

05.18 Finans Gjeld

Grafen viser at studielånet øker jevnt og trutt. Heldigvis vil denne stoppe opp sommeren 2018, mens boliglånet vil gjøre et hopp.

 

05.18 Finans Bolig

De blå søylene viser salgsverdi på bolig, mens de røde søylene viser hvor mye Finansministeren har i boliglån.

 

05.18 Finans Formue

05.18 Finans Verdifordeling

 

05.18 Finans Fond

Det ble gjort en estimering av markedsverdi fra januar 2015 – ca. mars 2017, ettersom det var da Finansministeren begynte å registrere markedsverdi. Det blir mer riktig framover, da planen er å gjøre disse registreringene månedlig.

 

05.18 Finans Sparerate

Spareraten er veldig varierende. Årsaken til dette er at Finansministeren «sparer opp» over flere måneder, og deretter gjør større innbetalinger til sparekonto. Dessuten kan store utbetalinger fra Lånekassen gi store hopp på spareraten måneden etter. Av grafen vil man da se noen måneder med lav sparerate mens andre viser veldig høy sparerate.

 

Ettersom det var såpass varierende sparerate fra måned til måned, ble det regnet ut en gjennomsnitlig sparerate per år for Finansministeren. For 2018 ble det regnet ut et gjennomsnitt av de fire første månedene, så dette tallet kommer nok til å endre seg etterhvert. Men her kommer i hvert fall grafen:

årlig Finans sparerate

 

Mvh.

Finansministeren og Gjeldskongen