Blogg

Feriepengene 2018

Screen-Shot-2014-02-10-at-3.23.30-PM

Feriepengene for 2018 er rett rundt hjørnet, og sommerferieplanene på Gjeldsbloggen begynner også å bli klare. Faktisk så har Finansministeren allerede brukt opp mesteparten av ferien sin i forbindelse med avslutning av studier. Gjeldskongen skal ha ferie litt senere i sommer, mens Finansministeren må jobbe litt, så det blir en rolig sommer, uten noen lange reiser. Kanskje vi tar noen dagsturer rundt omkring.

Likevel har vi planer om en utenlandsreise senere i år. Når det begynner å bli mørkt og trist i Norge, er planen å reise til litt varmere strøk. På den måten får vi forlenget sommeren litt, og dessuten er det mye billigere å reise på den tiden av året.

Det resulterer i at mesteparten av feriepengene vi får utbetalt nå i juni skal brukes på langsiktig sparing i form av banksparing og nedbetaling av gjeld. Litt blir også brukt på litt planlagt oppussing av den nye boligen vår. Det blir spennende å se spareraten vår for juni!

Mvh.
Finansministeren og Gjeldskongen

Reklamer
Blogg

Sparerate

career-111932_1280

Når vi jobber så målrettet med sparing og reduksjon av gjeld som vi gjør her på Gjeldsbloggen, kan det være interessant å se på spareraten vi har hver måned. Spareraten viser til hvor mye av inntekten vår som går til langsiktig sparing.

For litt siden kom Finansministeren over et blogginnlegg som Mr. Money Mustache har skrevet om sparerate, og ble interessert i hvor stor effekt spareraten har på hvor mange år det er til man kan pensjoneres. For, målet med å redusere all gjelden er jo ikke bare å bli gjeldsfri, men å kunne disponere fritiden sin bedre. Pensjonere seg fra jobben hvis man vil, eller bare jobbe så mye eller lite man vil. Eller, bare gjøre noe annet som man heller har lyst til å gjøre. Så Finansministeren begynte å se på spareratene vi har her på Gjeldsbloggen.

Det finnes nok litt ulike måter å regne spareraten på.
For vår del regner vi inntekt som alt som kommer inn på konto den respektive måneden, dvs. lønn, feriepenger, bonus, tilbakebetalt skatt, barnebidrag osv.
Langsiktig sparing er alt som kan øke formuen vår, dvs. fond, banksparing (buffer inkluderes også), avdrag på gjeld, og pensjonssparing som jobben gjør for oss. Inntil nå har vi ikke regnet pensjonssparingen, men denne må selvsagt også med i spareraten.

Når inntekt og langsiktig sparing er avklart, gjøres regnestykket ganske enkelt:
langsiktig sparing / inntekt * 100.
Tallet man får er % sparerate av total inntekt pr. måned.

Finansministeren har regnet sparerate hver måned siden 2015. Det har vært veldig variabelt hva den har havnet på fra måned til måned, så for enkelthets skyld ble det regnet ut en årlig sparerate for 2015, 2016 og 2017. Det så slik ut:

årlig Finans sparerate

Som man ser av grafen har spareraten ligget i gjennomsnitt rundt 40% hele veien. Det betyr at litt under halvparten av alt Finansministeren har fått utbetalt har blitt brukt til å øke formuen. Det er ganske bra!

Dersom Finansministeren fortsetter med 40% sparerate fremover, vil det ta 21,6 år til hun kan pensjoneres *  i følge denne kalkulatoren. Blir spareraten redusert til 30%, er det 28 år til hun kan pensjoneres. Hos nordmenn ligger typisk spareraten på ca. 10%. Det vil si at man med en lønn på 30.000 kr. pr. måned legger av 3.000 til sparing/nedbetaling av gjeld. Med en sparerate på 10% tar det 51,4 år før man kan pensjoneres.

Spareraten har mye å si på hvor fort man øker formuen sin. Jo høyere sparerate, jo raskere økes formuen. Det er selvsagt litt begrenset hvor mye man kan påvirke spareraten. Det enkleste er å redusere utgiftene/forbruket man har hver måned, slik at en større prosent av inntekten kan settes til å øke formuen. Men forbruket kan bare reduseres en viss grad før det påvirker livskvaliteten. For å øke spareraten ytterligere, må man i tillegg øke inntekten. Enten ved å forhandle seg til en høyere lønn, eller ved å skaffe andre inntektskilder.

Med mye gjeld går mye av utgiftene våre ut på å betale tilbake penger vi har lånt av banken. For våres del vil det derfor lønne seg å fokusere på å gjøre ekstra innbetaling på lån, slik at renteutgiftene blir redusert, forbruket vårt blir redusert, og vi kan bruke enda mer penger på avdrag/øke formuen vår.

Vi følger med på spareraten fremover, og kanskje vi greier å øke den?

Mvh.

Finansministeren og Gjeldskongen

 

* Kalkulatoren det har blitt linket til definerer pensjon som det tidspunktet der man har oppnådd økonomisk frihet, dvs. når det man tjener på investeringer dekker opp forbruket man har. Kalkulatoren og utregningen forutsetter at man tjener 5% av investeringene man har gjort, lever etter 4% uttaksregelen, og at man ønsker at investeringene/formuen skal vare for alltid.

Blogg

Økonomistatus mai 2018

Vi har brukt pinsehelgen på å gå igjennom økonomien vår, sette opp et ca. budsjett for juni, og planlegge veien videre. Finansministeren har også lekt seg litt med regnskapsark og grafer som vi tenkte vi skulle vise frem her i bloggen. Ingenting er vel som noen fargerike grafer, fremfor tall listet opp under hverandre?

Vi laget egne grafer til Finansministeren og Gjeldskongen. Finansministeren har gjort månedlige registreringer på økonomien sin siden 2014, så disse grafene starter tidligere enn Gjeldskongen sine. Det er mulig grafene blir endret eller utviklet litt etterhvert, men foreløpig ender vi opp med  graf på følgende:

  1. Sparepenger
  2. Gjeld
  3. Bolig (foreløpig kun Finansministeren)
  4. Formue
  5. Fordeling av verdier
  6. Oversikt over investeringen i fond
  7. Sparerate

Det blir brått en del grafer, så vi får se om det er greit å holde på med dobbelt opp av dette, om vi kutter ut noen av dem underveis, eller oppdaterer noen av de sjeldnere for eksempel.

Gjeldskongen:

05.18 Gjeldskongen Sparepenger

05.18 Gjeldskongen Gjeld

05.18 Gjeldskongen Formue

Formue-grafen gir en oversikt over sparepenger og penger i bolig, minus all gjeld.

 

05.18 Gjeldskongen Verdifordeling

Det som inkluderes i oversikten over fordeling av verdier er sparepenger, beløp som er satt i fond, og eventuell verdi i bolig.

 

05.18 Gjeldskongen Fond

Anskaffelsesverdi er den summen vi har kjøpt fond for. Markedsverdi er den verdien fondet har per måned.

 

05.18 Gjeldskongen Sparerate

Det som inngår i spareraten er all langsiktig sparing. Med langsiktig sparing gjelder penger som blir satt til buffer, boligsparing og i fond, pluss avdrag på gjeld (minus renter).

For å regne ut spareraten legges all langsiktig sparing sammen, og deles på inntekt. Deretter ganges det beløpet med 100, for å få prosenttall. Dette gjøres for hver måned.

 

Finansministeren:

05.18 Finans Sparepenger

Ut ifra grafen på sparepengene, ser det ut til at Finansministeren bruker sparepengene sine når de når et visst beløp. En kjapp forklaring på det: Juni 2015 ble første bolig kjøpt, og alle boligsparepengene ble brukt som egenkapital i den forbindelsen. Sommeren 2017 ble topplånet på boligen nedbetalt i en smekk, og nok en gang ble boligsparepengene brukt på dette. Ved bytte av bolig igjen nå blir i utgangspunktet ikke boligsparepengene brukt på boliglånet, men det er mulig deler av det blir brukt til innkjøp av hvitevarer og litt oppussing.

 

05.18 Finans Gjeld

Grafen viser at studielånet øker jevnt og trutt. Heldigvis vil denne stoppe opp sommeren 2018, mens boliglånet vil gjøre et hopp.

 

05.18 Finans Bolig

De blå søylene viser salgsverdi på bolig, mens de røde søylene viser hvor mye Finansministeren har i boliglån.

 

05.18 Finans Formue

05.18 Finans Verdifordeling

 

05.18 Finans Fond

Det ble gjort en estimering av markedsverdi fra januar 2015 – ca. mars 2017, ettersom det var da Finansministeren begynte å registrere markedsverdi. Det blir mer riktig framover, da planen er å gjøre disse registreringene månedlig.

 

05.18 Finans Sparerate

Spareraten er veldig varierende. Årsaken til dette er at Finansministeren «sparer opp» over flere måneder, og deretter gjør større innbetalinger til sparekonto. Dessuten kan store utbetalinger fra Lånekassen gi store hopp på spareraten måneden etter. Av grafen vil man da se noen måneder med lav sparerate mens andre viser veldig høy sparerate.

 

Ettersom det var såpass varierende sparerate fra måned til måned, ble det regnet ut en gjennomsnitlig sparerate per år for Finansministeren. For 2018 ble det regnet ut et gjennomsnitt av de fire første månedene, så dette tallet kommer nok til å endre seg etterhvert. Men her kommer i hvert fall grafen:

årlig Finans sparerate

 

Mvh.

Finansministeren og Gjeldskongen

Blogg

Boligbytte

concept-of-saving-money-for-a-house-business-finance-and-money-concept-save-money-for-prepare-in-the-future_2379-969

Som vi har hintet frampå i tidligere innlegg, har vi byttet bolig i løpet av de siste månedene. Finansministeren har vært på utkikk etter ny bolig en stund, da planen har vært å bytte skolekrets for sønnen før skolestart. Egentlig var ikke planen å gjøre noe boligbytting før til høsten, men ettersom skolekretsen vi har ønsket å flytte til er en del dyrere enn der vi bor idag, måtte vi bare slå til når vi først fikk tak i en rimelig bolig i området. Det resulterte jo i at vi også måtte kaste oss rundt å selge boligen som Finansministerne eide fra før av.

Heldigvis gikk både kjøp og salg som på skinner, lånepapirene for det nye boliglånet er i boks, og endelig begynner det å bli oversiktlig hvordan den fremtidige økonomien blir seende ut.

Ettersom Gjeldskongen fortsatt har en del gjeld han må kvitte seg med, er det Finansministeren som fikk finansieringsbevis og boliglån, og det er Finansministeren alene, som står som eier av ny bolig. Boligbyttet resulterte i at belåningsgraden har gått fra 54% i den gamle boligen, til 65% i den nye boligen, og fra drøye 6.000 kr. i måneden, til 8.700 kr. På grunn av en fin pris på boligen som ble solgt,  fikk Finansministeren nok egenkapital slik at oppsparte penger på sparekontoen kunne bli stående. Det kommer godt med i ny bolig.

Som sagt har Gjeldskongen fortsatt en del gjeld han må kvitte seg med. Den går nedover så det suser, og det første kredittkortet hans er ferdig nedbetalt i juni. Det neste blir også borte i løpet av 2018. Planen nå er å ta kontakt med banken etter at det første kredittkortet er nedbetalt, og spørre om muligheten for å inkludere Gjeldskongen i boliglånet til Finansministeren. Det vil si at Gjeldskongen overtar ca. 50% av boliglånet til Finansministeren, og i tillegg baker inn forbruksgjelden han har i det lånet. Dersom dette lar seg gjøre vil han få et mye billigere lån enn han har idag. Det gjør at han kan spytte inn mer penger i ekstra avdrag, og på den måten kan vi bli gjeldsfrie enda raskere.

Dersom det ikke er ok for banken, fortsetter vi bare å følger planen som vi allerede har. Kredittkort nr 1 i juni, kredittkort nr. 2 i løpet av 2018. Deretter blir alle penger puttet inn i forbrukslånet som er igjen.

Uansett hva vi ender opp med, er det lys i enden av tunellen. Det går fort før vi kan rette fokus mot sparing og investering til pensjon fremfor utelukkende nedbetaling av gjeld.

 

Mvh.
Gjeldskongen og Finansministeren

Blogg

Oversikt over gjeld pr. mai 2018

cash-in-hand-56a634613df78cf7728bd368

Hvordan står det egentlig til med håndteringen av gjelden til Gjeldskongen? Stillhet på bloggen betyr jo ofte at det ikke går så bra. Men det er altså ikke tilfelle her. Faktisk har Gjeldskongen betalt over 30.000 kr. i gjeld bare i april, over 70.000 kr. siden nyttår! Riktignok er det ca. 52.000 kr. av de pengene som har gått til faktisk nedbetaling av gjelden, resten har vært renter eller nedbetaling av gjeld på bomring (9.000 kr.) som vi anser som forbruk.

For en bedre oversikt presenterer vi all gjelden hver for seg under:

Gjeldskongen

Januar April Differanse
Kredinor 224.350 kr. 219.901 kr. − 4.449 kr.
Privat lån 82.000 kr. 74.000 kr. − 8.000 kr.
Santander 62.100 kr. 52.191 kr − 9.909 kr.
DNB 42.000 kr. 12.537 kr. − 29.463 kr.
SUM 410.450 kr. 358.629 kr. − 51.821 kr.

Som dere ser har vi valgt å inkludere det private lånet i oversikten, selv om vi utelot dette første gang vi presenterte gjelden. Årsaken til at vi velger å inkludere det i oversikten, er at det er reell gjeld, og noe som blir betalt ned på hver måned. Det er absolutt et relevant lån å ha med i oversikten.

Som dere helt sikkert også ser, er det kredittkortet i DNB som har fått all oppmerksomheten når det gjelder ekstra innbetalinger, som beskrevet i Snøballmetoden vi presenterte i mars. Metoden går så det suser for oss, og Gjeldskongen er straks ferdig med det første kredittkortet. Da er det kredittkortet hos Santander som er nestemann ut.

Finansministeren

Januar April Differanse
Boliglån 1.418.951 kr. 1.409.491 kr. − 9.460 kr.
Studielån 536.317 kr. 560.243 kr. + 23.926 kr.
SUM 1.955.268 kr. 1.969.734 kr.  + 14.466 kr.

Finansministeren sin gjeld går feil vei. Og enda mer feil skal det gå, ettersom boliglånet kommer til å øke fra 1.409.491 kr. til ca. 1.933.000 kr. om et par måneder.

Foreløpig er det bare studielånet som har økt hittil i år, og kommer til å øke ytterligere de neste to månedene. Boliglånet derimot har gått sakte men sikkert nedover, og kommer til å synke med samme fart fremover. Boliglånet er nemlig et fastrentelån ut juni 2018, og må bare gå sin gang.

Elefanten i rommet nå er jo selvsagt dette byttet av bolig. Vi kommer tilbake igjen med et eget blogginnlegg om boligkjøpet, selv om dere helt sikkert kan trekke noen slutninger basert på tallene vi har presentert så langt.

Mvh.
Finansministeren og Gjeldskongen

 

Blogg

Oppsummering av forbruk, april 2018

Først og fremst må vi bare beklage at det har vært stille herfra! Det har vært en hektisk måned så langt, så vi har rett og slett ikke hatt tid til å prioritere bloggen. Men det betyr ikke at vi ikke prøver å ha oversikt over økonomien vår, eller at vi ikke snakker med hverandre om penger.

Vi er over i mai, og dagene i april har bare rast avgårde. Det har også pengene våre. Matbudsjettet er tilbake til start, det vil si at vi nærmet oss nesten 10.000 kr. i mat og dagligvarer i april!

forbruk_april18

Noe av forbruket var planlagt, på grunn av planer vi hadde for april. Men mesteparten av overforbruket for april kan forklares med én ting: kjøp og salg av bolig. Det er visst slitsomt å selge bolig, og med lange dager med vasking og maling og pynting og flytting har det ført til dårlige matvaner (take away) og litt ekstra kos på kveldene. Vi er ikke ferdige med flytting og hektisk hverdag helt enda, så vi øker matbudsjettet litt til fremover.

Dieselforbruket derimot, gikk veldig bra denne måneden. Begge holdt seg godt innenfor budsjett, da Finansministeren brukte snaue 1.600kr., og Gjeldskongen brukte 2.300kr.

Når det gjelder bolig-nyheten kommer det en ny post om dette snart. Det samme gjelder oppdatering på gjeld og budsjett. Mye spennende som har skjedd og som skal skje fremover!

 

Mvh.
Gjeldskongen og Finansministeren

Blogg

Trinn 3: Spar opp en buffer som kan dekke opp faste utgifter i 3-6 måneder

measuring-tape-around-piggy-bank-56a6347e3df78cf7728bd3f2

Vi fortsetter bloggserie-prosjektet vårt om hvordan å rydde opp i økonomien. Tidligere har vi snakket om at det er viktig å få oversikt over økonomien, og om å sette opp et budsjett slik at man har en plan for hva man skal bruke pengene sine på. Deretter snakket vi om viktigheten av å raskt spare opp til en krisebuffer på 10.000kr. – som Gjeldskongen nå har greid. Hurra! Det siste vi snakket om var å bruke den såkalte snøballmetoden for å nedbetale all gjeld. Det er dette Gjeldskongen er i full gang med å gjøre nå.

Nå velger vi å presentere det neste trinnet i en økonomisk opprydning, til tross for at Gjeldskongen ikke er kommet dit enda (Finansministeren ble ferdig med dette trinnet i fjor sommer). Det er nemlig å opparbeide seg en buffer på 3-6 måneders forbruk. 3-6 måneders forbruk kan variere mye fra husstand til husstand. Finansministeren har operert med mål om å ha 100.000 kr. på en slik buffer, Gjeldskongen går nok for det samme beløpet når den tid kommer.

Det finnes mange argumenter for å opparbeide seg en buffer på 3-6 måneders forbruk. Hensikten er at man har en backup dersom man for eksempel skulle risikere å bli arbeidsløs. Eller at man selger leiligheten sin, og midlertidlig blir nødt til å leie før man får kjøpt seg noe nytt – og plutselig må bla opp med et stort beløp i depositum til utleier. Eller bikkja blir syk, og veterinærklinikken ikke gjør direkteoppgjør med forsikringsselskapet (eller årsaken til at bikkja er syk ikke dekkes av forsikringen). Eller at man blir permittert eller blir langtidssykemeldt fra jobben, og NAV krangler på pengeutbetalinger (som ikke er helt usannsynlig). Det er mange grunner for at det kan være fint å ha en solid buffer med raskt tilgjengelige penger når noe uforutsett skjer.

Det er litt uenighet om hvor mye penger som bør være på en slik konto. Tross alt har man jo allerede spart opp en krisebuffer på 10.000kr. Og noen argumenterer med at denne bufferen er tilstrekkelig, for eksempel Hallgeir fra Luksusfellen. Dave Ramsey derimot, syns bufferen bør være større. Og Finansministeren her i huset er enig – til tross for at den økonomiske tilstanden i Norge ikke er helt identisk med den amerikanske, som Ramsey tar utgangspunkt i.

Vente med å spare opp buffer på 100.000 kr. til all gjeld er nedbetalt med snøballmetoden?
Spørsmålet er jo når man skal gå fra trinn to og over på trinn 3. For Gjeldskongen sin del vil det være mest aktuelt å putte så mye penger som mulig inn i nedbetaling av den dyre gjelden han har, og dermed ikke prioritere å spare ytterligere enn de allerede oppsparte 10.000kr. i krisebuffer.

Finansministeren har jo allerede spart opp en stor buffer på 100.000 kr., i tillegg til krisebufferen på 10.000 kr. Det til tross for at hun har både boliglån og studielån. Årsaken er at disse lånene er billigere å ha, og det er helt ok å spare opp til stor buffer i i kombinasjon ned betaling av slike lån. Selv om det selvsagt er best å bli kvitt all gjeld. På veien mot mer økonomisk frihet kan det være lurt å prioritere en buffer.

Det neste trinnet vi skal snakke om er pensjonssparing. Følg med!

Mvh.
Gjeldskongen og Finansministeren